På fredag vil nordmenn handle for om lag 3,4 milliarder kroner. Ikke positiv ressursbruk, sier Framtiden i våre hender.
Black Friday er i hovedsak en amerikansk shopping-tradisjon, men de to siste årene har fenomenet bare vokst i Norge. Denne uken bugner det av reklameannonser for oss forbrukere, med tilbud både på nett og i fysiske butikker, og det varer hele uken.
Hovedorganisasjonen for tjenestenæringen, Virke, skriver at det er tydelig forbrukerne ønsker å benytte anledningen til å gjøre smarte kjøp og komme igang med julehandelen.
I fjor økte omsetningen bare denne dagen med 10,6 prosent sammenlignet med året før.
– I 2016 så vi Black Friday over alt. Dagen har etablert seg som en av de store handledagene i løpet av året, og det er veldig mange gode tilbud ute og går, sier Bror William Stende, direktør for Virke Faghandel.
Rekordår?
Virke anslår at vi i år vil handle for 3,4 milliarder kroner på Black Friday, inkludert mva. Dette vil være mer enn noensinne, spår hovedorganisasjonen Virke.
– Black Friday er blant årsakene til at vi er tidligere ute med julegavekjøpene enn før. I fjor flyttet nesten 1,5 mrd. kroner av julehandelen seg fra desember til november, og det er grunn til å tro at denne trenden vil fortsette i år, sier Stende.
– Særlig er det omsetningen i elektro- og sportsbutikker som forflytter seg til november.
Les mer: Dårlig reklame
Tar en tydelig retning
Leder av Framtiden i Våre Hender i Trondheim, Mari Bremnes Ese, sier at det er ingen tvil om hva dette konseptet fører til.
– Det er ikke positivt i et ressursperspektiv. Det er et enkelt spørsmål om ressurser, og et etisk spørsmål om hvem som produserer ting, hvor for hvilke lønn, sier Mari Bremnes Ese.
– Det hele tar en tydelig retning, det som i utgangspunktet er en dag i året, er nå blitt til ei hel uke, og mange av tilbudene er såkalte fler-kjøp. Det er heller ikke mye god kvalitete på flerkjøpsprodukter. Dårlig kvalitet blir fortere ødelagt og dermed kastet.
Klimavennlige verdier
Ese forteller også at de siste årene har kommunikasjonsformen vært å bruke systemet til å få folk til å endre handlingene og ikke nødvendigvis å endre holdningene.
– Det er vanskelig å jobbe med holdninger, da må man endre på lover og regler. Forbrukeren har også et sluttansvar, men så vet vi at ved den type utbredt markedsføring som i dag, er det for mye å be om at folk endrer mønstre. Det kjenner jeg jo også på selv, til tross for at jeg også er veldig opptatt av miljø.
– Et viktig moment er at kjøping og forbruk har erstattet en del verdier og aktiviteter. Vi må jobbe med å få inn noe annet for livskvalitet og felleskap, uten å bruke så mye ressurser. Samtidig skal man legge en god del press på næringslivet, hvor det i noen ledd trengs mer bevissthet om hvilke produkter som ender opp oss forbrukeren, forteller Ese.
Framtiden i våre hender skal hver lørdag i julehandel-perioden, stå på stand i mange norske byer, hvor de ber folk skrive under på kampanje om at det skal lønne seg å reparere fremfor å kjøpe ny.
