Massedeponiet som kan ta i mot 2 millioner m3 rene masser ble enstemmig vedtatt i bystyret. Vil tidligst åpne i 2019, og ha drift i opptil 10 år.

Massedeponiet ved Solberg og Røran er ett av fire større deponier for rene masser som er søkt i Trondheim sør. Det har vært støttet av Rådmannen helt siden den kommunale behandlingen startet i 2013. Trondheimsregionens administrasjon anbefalte også i 2015 deponiet ved Solberg og Røran.

Dette i motsetning til de tre andre søkte deponiene som er ved Hestsjøen, Skogly og Sandmoen. Hovedbegrunnelsen for at de ikke var anbefalt er at de har større naturverdier som ønskes bevart. Fylkesmannen har av samme grunn, og fordi han mener det er nok deponier både lokalt og regionalt lagt inn innsigelse på deponiet ved Hestsjøen.


Solberg og Røran prøveprosjekt for dyrka mark som deponiområde

Det er beregnet at massedeponiet ved Solberg og Røran kan gi plass til 2 millioner m³ masse, og det blir en trinnvis oppfylling av deponiet fra østsiden av området. Anleggstiden skal være maksimalt 10 år.

Kommunen har i samråd med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag definert massedeponiet som et prøveprosjekt for bruk av dyrka mark som deponi. Eksisterende matjordlag skal tas av, lagres, og bli ny landbruksjord på eiendommen etter endt deponering.

Vilt skal hensynstas og gang- og sykkelvei 
Massedeponiet skal også etablere en mottakskontroll for å sikre at det er rene masser som deponeres. Maksimum fyllingshøyde vil bli på ca. 15 meter. For å redusere de negative virkningene for vilt under deponeringen skal vegetasjonen langs Storbekken opprettholdes. Bekken som ligger i rør i østlige deler av planområdet skal også åpnes etter endt oppfylling av deponiet.

Solberg og Røran vil også stå ansvarlig for å bygge sin del av den nye gang- og sykkelveien som skal gå fra Lundåsen til Hestsjøen. Men kun delen mot Lundåsen vil bygges før deponiet åpner da resten skal komme der deponiet skal fylle opp.

Gang- og sykkelvei vil komme i Solbergsvingen (rosa farge). Ringvålveien omlegges litt i forbindelse med dette (lilla farge). Foto: Trondheim kommune

Oppstart tidligst i 2019
Trond Skottvoll, daglig leder i Anleggsmaskiner AS som skal drive massedeponiet, forteller at det er en del krav som må på plass før de kan starte driften. Blant annet den delen av gang- og sykkelvei som skal komme før oppstart der andre skal bygge sin del mot Lundåsen først. I tillegg kommer vannledninger og flytting av høyspentmaster.

– Så det går nok et års tid i hvert fall, sier Trond Skottvoll.

Solberg og Røran har lavere konfliktnivå 
I saksframlegget viser Rådmannen i Trondheim til at Solberg og Røran har et lavere konfliktnivå enn øvrige massedeponier under planlegging i sørlige deler av byen (ved Hestsjøen, Skogly og Sandmoen). De øvrige områdene har større naturverdier, enten som del av sentrale områder i Leinstrandkorridoren, eller som verdifulle og truede ravinedaler.

Rådmannen viser også til at deponiet ved Solberg og Røran vil føre til en bedring av deponikapasiteten i sørlige deler av byen, og gjøre det mindre nødvendig å ta i bruk deponiområdene med høyt konfliktnivå.

Rådmannen viser til at massedeponiet ved Solberg og Røran (nr. 2) har lavere konfliktnivå enn det ved Hestsjøen (nr. 1), det ved Skogly (nr 4) og det ved Sandmoen (nr. 3). Det skraverte området er Leinstrandkorridoren, den viktigste viltkorridoren til Bymarka og Bynesethalvøya. Foto: Fra Trondheimsregionens IKAP-utredning for massedeponi.

Les også: Skjulte råd om inhabilitet om Hestsjø-deponi 

Massedeponiet ble endelig godkjent i bystyret
Massedeponiet ved Solberg og Røran ble behandlet i byutviklingskomiteen før det ble endelig godkjent i bystyret 1. februar.

 

Forrige artikkelUpassende oppførsel ble skrevet om allerede i 2008
Neste artikkelRådmannen prøver for 7. gang å stoppe massedeponi midt i viltkorridoren til Bymarka