På lørdag spiller Åge Aleksandersen for 15. gang i Husebyhallen
– De som driver fotballaget på Kolstad skulle vært forgylt
Det startet som en støttekonsert for Kolstad og idrettslaget i 2003, og har siden blitt en årlig tradisjon der Åge Aleksandersen og Sambandet legger sin turneavslutning. I år for 15. gang.
– Skulle vært forgylt
Kolstad var et område med mange nyinnflyttede og har mange flyktninger og innvandrere. Noen plasser skaper det en del problemer, men på Kolstad har de fått integrert ungene i fotballen, forteller Åge. Og klubbhuset er samlingspunktet i bydelen.
– De som driver fotballaget på Kolstad skulle vært forgylt. Det man investerer i ung alder får man mange ganger igjen for i voksen alder.
– Det er fantastisk det de har fått til på Kolstad, sier Åge Aleksandersen.
60 % flerkulturelle i idrettslaget
Daglig leder Jan Morten Bjerkan i Kolstad Fotball forteller at det er 60 % med flerkulturell bakgrunn i fotballaget. De gir også et tilbud på dag- og kveldstid med åpen barnehage, leksehjelp og pensjonistmøteplass. Etter skolen og på kveldstid er det idrett, men også en møteplass for de som ikke er så interessert i det, forteller Bjerkan.
Kolstad har fått prosjektmidler i fem år fra Trondheim kommune. Idrettslaget har også fått et nytt klubbhus i og med at det gamle ble revet når ny Heimdal videregående skole blir bygget på den gamle tomta.
– Som å komme hjem
– Blokkrock på Kolstad har en fantastisk innramming forteller Åge. Folk som har flyttet ut reiser hjem til Kolstad denne helga for å møtes. Og for meg er det også som å komme hjem, sier Åge.
– Rammen og entusiasmen på Kolstad er helt spesiell sier Åge.
I år tar også Åge med en ny sang til Husebyhallen, «Gå gå gå». Hva den handler om vil Åge holde hemmelig. Men det er en kjent sak at Åge holder seg i form med daglige gåturer. Nytt studioalbum kommer neste år.
Se videointervju: Ny Åge-sang på Blokkrock
Har aldri bodd på Kolstad
Åge har aldri bodd på Kolstad, men flyttet til nabobydelen Flatåsen i 1976. Han fikk sin tilknytning til fotballaget på Kolstad da eldstesønn Tom byttet klubb til Kolstad på midten av 80-tallet.
Flatåsen var under oppbygging med skole, idrettslag og korps når Åge flyttet dit.
– Fellesskapsfølelsen var sterk og innvandrere som flyttet inn ble godt integrert, sier Åge. Det var stort sett flyktninger fra Chile, Vietnam og etterhvert fra Iran som flyttet til Flatåsen, men nå er alt blitt mye mer polarisert. Derfor er det så viktig det de har fått til på Kolstad med integrering, sier Åge.
27 konserter på turneen, var oppe i 240 konserter med Prudence
Konserten i Husebyhallen avslutter årets turne. I år har det vært 27 konserter der Åge og Sambandet over hele landet.
– Konsertene i seg selv er ukompliserte, selv om 2,5 timer med roping tar på, smiler Åge.
– Det er reisinga som er det slitsomme, så 27 konserter er passelig nå.
– Ikke fem minutter før, ikke fem minutter etter
Konsertene er likt idrett forteller Åge. Man må ha gode forberedelser og tilstedeværelse, og etter så mange år vet han hva som er viktig.
– Presisjon er viktig, både når man spiller og ellers. Hos meg er man presis på tiden, ikke fem minutter før, og ikke fem minutter etter, sier Åge.
Sambandet er som et fotballag og ligner på gamle Rosenborg forteller Åge. Skjalg går på løp, og er en kombinasjon av Mini og Roar Strand, mens Gunnar er en slepen Sverre Brandhaug. Etter langt samspill så responderer vi på den andres bevegelser, nesten som i blinde, sier Åge.
– Vi har også en kontinuitet i resten av Sambandet. Vi er 18-20 mann på turneen og alle reiser likt og har samme opplegg. Og raideren vår er ganske enkelt mat og drikke sier Åge, noe daglig leder Jan Morten Bjerkan i Kolstad Fotball, nikker bekreftende til.
Drømmen om den perfekte spillelista
Åge forteller at han forandrer på hvilke sanger han spiller til hver konsert. Men han leter etter den perfekte lista å spille. Akkurat nå er han kjempefornøyd med de fem første sangene og de fem siste.
– Men det er ikke så enkelt å få det til. På festivaler spiller man kortere og jeg tilpasser meg publikum, sier Åge.
– Ingen publikum er like, og noen ganger er det mer allsang og applaus. Og noen ganger er det mer sanger for ettertanke, sier Åge.
Men drømmen om den perfekte spillelista lever videre for Åge Aleksandersen.