Fagmiljøene markerer Antibiotikadagen 18. november og slår alarm om resistensbølge.
-Det er viktig at man setter ekstra fokus på at vi må holde oss innenfor rimelighetens grenser når det kommer til antibiotikabruk, sier overlege Bjørn Waagsbø ved St. Olavs Hospital.
Overforbruk og feilbruk
Fagmiljøet ønsker å markere dagen ved å bidra til en bedre antibiotika-oppdragelse, som for eksempel at man aldri skal spise antibiotika ved bare en tett nese eller kløe i halsen.
– Det viktigste for meg er å påpeke at vi bruker for mye antibiotika i dag, og for det som er underkjente grunner. Altså typiske forkjølelsessymptomer som vond hals, feber, snue og lignende. Med andre ord det som kan oppfattes som banale forbigående sykdommer, sier Waagsbø og legger til;
– Spesielt i land som har en liberal lovgivning, hvor man kan få kjøpt det direkte i kiosken, har det ført til overforbruk og enorme problemer. Dette er også land vi nordmenn liker å dra på ferie, slik som Hellas, Thailand, Tyrkia og Italia, forteller Waagsbø.
– Det er ikke noe grunnlag for å advare nordmenn fra å reise. Men vi har ikke noe data på hva folk faktisk tar med seg hjem, og mest sannsynlig har de med seg en mer eksotisk flora for å si det sånn.
I Norge er all type antibiotika reseptpliktig, som betyr at man må ha en vurdering fra legen før man kan gå på apoteket å hente det ut. På den måten har myndighetene en viss kontroll på antibiotikabruken.
Geografiske og demografiske forskjeller
I en nyhetsartikkel på St. Olavs Hospitals nettsider skriver de at man ser en reduksjon av antibiotikabruk på de fleste sykehus i Norge. Men også her ses betydelige forskjeller mellom sammenlignbare sykehus.
I perioden 2012-2016 var forbruket av bredspektret antibiotika redusert med 9 prosent ved St. Olavs hospital. I starten av 2017 fortsatte denne reduksjonen, mens utover i året ser man en uheldig økning i enkelte andre typer, heter det i artikkelen.
I følge Waagsbø er det også statistisk store forskjeller mellom ulike fastleger og fastlegekontor, i tillegg til forskjeller i fylkene. For eksempel har beboere i Troms og Finnmark 30% mindre antibiotikabruk enn andre fylker.
– Det er merkelig, og det er kun statistikken som viser det. Årsaken er derfor vanskelig for meg å finne, påpeker Waagsbø.
– Det er også et demografisk statistisk fenomen at folk går oftere til legen, og at kvinner får forskrevet mer antibiotika enn menn. Dette har nok mest sammenheng med at kvinner fra tyveårsalderen får urinveisinfeksjon, og problematikk knyttet til disposisjon for hyppig infeksjon, forklarer Waagsbø.
Det har også kommet flere tjenestetilbud på nett hvor man enkelt kan klikke seg fram til nettleger for å foreskrive antibiotika.
– Det er en løsning som i beste fall er kreativ. Men man har ikke den samme pasientkontakten og vil kanskje ikke få vurdert symptomene på samme måte som på legekontoret, pluss at man ikke får sendt prøver inn til laboratorium. Dette er en ting vi vil advare mot, nettopp å basere sin diagnostikk på e-opplysninger, presiserer Waagsbø.
– Må kureres med tålmodighet
Antibiotikaresistente bakterier er et globalt problem om ikke forbruket endres. Helsedepartementets målsetting er 30 prosent reduksjon av bredspektret antibiotika innen 2020. Waagsbøs mandat går ut på å legge til rette for at leger i sykehus, i privat og allmenn helsetjeneste, tenker seg nøye om at det foreligger en behandlingstrengende infeksjon.
– Overforbruket kan skyldes at folk rett og slett ikke har tid til å være syke- å være borte fra jobb eller skole. Det ligger en slags forventning om at når man går til legen kan man få antibiotika og bli raskere frisk. De forventningene innfris ikke av antibiotika når det er banale sykdommer. Oftest er det virussykdommer og det må man kurere med tålmodighet, forteller Waagsbø.
– Jeg har ikke noen oppdragende jobb ovenfor den allmenne befolkningen, men vi vet at terskelen for å gå til legen og bestille antibiotika er mye lavere enn før.
– Klarer man å redusere trykket, snur resistensbølgen
Motivasjonen bak Antibiotikadagen er å fokusere på den klare sammenhengen mellom overforbruk/feilbruk og resistensutvikling.
– Øker man antibiotika-trykket i befolkningen, så øker resistens-problematikken lineært. Klarer man å redusere trykket, snur resistensbølgen, sier Waagsbø.
