Rune Olsø og Overvik Utvikling fikk medhold i at Adresseavisen har overtrådt Vær Varsom-plakaten på tre punkter. Et brudd og kritikk på to andre punkter. De andre 12 påklagede punktene ble ikke vurdert som kritikkverdige av PFU.
Tirsdag behandlet Pressens Faglige Utvalg (PFU) klagene fra Rune Olsø og Overvik Utvikling på Adresseavisens dekning av Overvik og andre utbyggingssaker i november og desember 2016. I tillegg klaget blant annet Olsø og Overvik Utvikling på manglende redigering av kommentarfelt. Rune Olsø hadde sju punkter han mente var brutt i Vær Varsom Plakaten, mens Overvik Utvikling mente åtte punkter var brutt. Behandlingen av klagene ble overført på nett-tv.
Les intervju med Kolbjørn Selmer fra Overvik Utvikling og sjefredaktør Kirsti Husby lenger ned i saken.
Adresseavisens dekning av sakene i kjernen av samfunnsoppdraget
I begge sakene fikk Adresseavisen mye ros fra PFU da de mente sakene er i kjernen av det journalistiske samfunnsoppdraget. Flere i PFU tok opp det måten intervjuobjektene mange ganger har nektet å stille opp i intervju og på telefon. Og at de i mange tilfeller har krevd å få spørsmålene på e-post, noe som har vanskeliggjort Adresseavisens sitt arbeid.
Spetalen- Hva med politikerne?
Øystein Stray Spetalen, som sitter i PFU på vegne av allmennheten, var sterkt kritisk til at Adresseavisen ikke hadde dekket mer rundt politikernes rolle i vedtakene. Spesielt tok han opp saken rundt Rune Olsø og hans opsjonsavtale på Være der gruppestyret til Arbeiderpartiet i følge Olsø og gruppeleder skal være informert om avtalen. Men der ingen gruppestyret i AP informerte videre. Spetalen stilte spørsmålet om det er gruppeleder, Ordføreren eller Rune Olsø selv som hadde ansvaret for å si fra, og hvorfor ikke Adresseavisen hadde dekket dette temaet mer.
Et brudd og et kritikkverdig punkt i forhold til Olsøs klage
Det ble mye diskusjon rundt opsjonsavtalen på Være og om Adresseavisen hadde dekning for å skrive at Rune Olsø aktivt hadde skjult opsjonen. Flere mente han ikke hadde det, mens andre mente det, til slutt kom utvalget fram til et kompromiss i dette spørsmålet der man ga Adresseavisen kritikk for at de i en overskrift på Facebook skrev at Rune Olsø aktivt hadde skjult avtalen. Kritikk er et mildere brudd enn om PFU hadde ment at Adresseavisen hadde brutt Vær Varsom-plakaten.
Bruddet på Vær Varsom-plakaten Adresseavisen ble dømt på i forhold til Rune Olsø var i forhold til leserkommentarer som Adressa ikke hadde fjernet før Rune Olsø selv hadde gjort de oppmerksomme på disse to måneder etter de var skrevet. Spesielt var kommentaren om at noen måtte ringe på døra hans med en påtent brunpose noe PFU reagerte på at Adresseavisen ikke hadde fjernet.
De andre fem punktene Rune Olsø klaget Adresseavisen inn på fikk han ikke medhold av PFU på er brudd på pressens etiske regler.
Her ligger sammendrag, klagen og vedtaket fra PFU sin behandling av Rune Olsøs klage.
Nidarosa har ikke klart å få kommentar fra Rune Olsø om avgjørelsen i PFU.
Kritikk på et punkt i forhold til Overvik Utviklings klage
PFU mener Adresseavisen brøt Vær Varsom-plakaten på et punkt i forhold til Overvik Utvikling sin klage. Det var i forhold til at Ketil Fjerdingen ikke hadde fått imøtegå en påstand om at han hadde lovet skoletomt på Overvik mot at de fikk omregulere Overvik. Fjerdingen hadde benektet det tidligere, men det ble ikke med i denne artikkelen.
I møtet var også en del kritiske til at Adresseavisen hadde tatt bort kritikk mot en av deres journalister i et leserinnlegg. Det var ikke så alvorlig at PFU mente det var et presseetisk brudd, men PFU mente det var lite raust av Adresseavisen.
Overvik Utvikling dermed støtte fra PFU på 1 av de 8 bruddene på Vær Varsom-plakaten de hadde klaget Adresseavisen inn til PFU for.
Her ligger sammendrag, klagen og vedtaket fra PFU sin behandling av Overvik Utvikling sin klage.
Kolbjørn Selmer: Bra Adressa ble felt for sin journalistikk
Dere fikk kun medhold på at ett av de åtte punktene dere klaget inn til PFU mot Adressa brøt Vær Varsom- plakaten. Hva synes du om det?
– Adressa ble felt i PFU for sin journalistikk. Det er bra og jeg håper at de i fremtiden vil opptre deretter sier Kolbjørn Selmer.
I PFU-møtet ble det vist til at noen av de som kritiseres hos dere en del ganger ikke vil stille til intervju i sakene. Verken personlig eller på telefon. Og at dere krever spørsmålene på forhånd, eller svarer kun på SMS eller epost. Hvorfor vil dere ikke stille til intervjuer i så viktige saker for dere?
– At vi ikke stiller til intervju er feil. Vi stiller alltid opp og svarer på spørsmål. Jeg har svart på alle spørsmål Adressa har hatt.
Men er det ikke slik at partner Ketil Fjerdingen i Overvik Utvikling ikke har villet stille opp til intervju med Adressa, men har henvist til deg eller prosjektleder?
– Jeg er leder i selskapet og siden vi ikke har en egen presseansvarlig er det jeg som uttaler meg på vegne av firmaet. Adressa fikk også her svar på alle spørsmål de hadde sier Selmer.
Skriftlighet sikrer ryddighet i både spørsmål og svar
Hvorfor krever dere ofte spørsmålene på forhånd og ikke bare tema?
– Grunnen til at jeg ofte ønsker spørsmål skriftlig og ikke muntlig er at det sikrer ryddighet både i spørsmål og svar. Det er da tydelig hva det spørres om og tydelig hva jeg har svart. Det oppstår heller ingen diskusjon etterpå om innhold og meningen i spørsmål og svar. Jeg regner med at journalister i utgangspunktet er opptatt å få korrekt svar og da må det være ryddig for begge parter med skriftlighet. Man unngår samtidig misforståelser og feil vinklinger, det må være bra for alle slik jeg ser det, sier Kolbjørn Selmer.
Skriftlige spørsmål og svar kan være en god intervjumåte mange ganger. Mens andre ganger gjør det at intervjuobjektet slipper å svare spontant på oppfølgingsspørsmål som er viktige. Intervjuobjektet kan formulere svar bort fra det det spørres om og i verste fall kan svar samordnes med andre. Opptak av intervju vil også hindre misforståelser om hva som er sagt.
Ser du at dette kan være grunner til å ikke gi spørsmål i alle intervjuer på forhånd, men heller gi tema?
– Det er godt mulig du har rett i det du skriver, men jeg har dessverre hatt noen ubehagelige opplevelser med både å bli feilsitert og redigert på måter som da fremstiller saker bevisst i feil lys. For meg er det derfor mer ryddig med skriftlige spørsmål og svar, så slipper man å komme i situasjoner hvor det blir uenighet om hva som ble spurt og svart, sier Kolbjørn Selmer.
Adresseavisen tar PFU-dommen på alvor
Nidarosa har intervjuet Kirsti Husby, sjefredaktør i Adresseavisen, etter avgjørelsen i PFU.
Dere ble dømt i PFU på tre punkter i Vær Varsom Plakaten. Ett var brudd og to var kritikk. Tar Adressa selvkritikk?
– Vi tar på alvor at PFU mener vi har brutt god presseskikk i nettdebatten i tilknytning til Olsø-sakene, og at vi får kritikk på det som gjelder en overskrift på Facebook. Og kritikken på at en av kildene burde fått imøtegått en påstand i en av artiklene. Det tar vi til etteretning, og vi vil jobbe for at vi lærer av det, og sørge for at slike feil ikke skjer på nytt, sier Kirsti Husby.
Bruddet var på at dere lot leserkommentarer som var ufine stå. Hvorfor ble ikke de slettet?
– Vi slettet de kommentarene så raskt vi ble gjort oppmerksomme på de. Fordi vi mente de ikke var i tråd med de interne retningslinjene vi har.
Kirsti Husby forteller at det ikke er alle kommentarene Adressa er innklaget for som er et brudd. Det er mange ulike typer kommentarer der, i sum og enkeltkommentarer ble det et brudd, og den gjennomgangen har vi ikke fått fra PFU ennå. Så det må vi se nærmere på, sier Husby.
Hvorfor oppdaget dere ikke de selv?
– Det er et godt spørsmål. Det burde vi selvfølgelig ha gjort. Moderering av nettdebatten vår har vi outsourcet til et eksternt firma, men det er jo vårt ansvar. Så det burde vi ha oppdaget tidligere.
Adresseavisen fortsetter å grave
På 12 punkter dere var innklaget mente PFU dere ikke hadde brutt Vær Varsom plakaten. Var det ventet?
– Det var det. Vi mener vi har gjort en solid jobb i sakene. Og vi merker jo oss at PFU slår fast at vi ikke har publisert feilaktige opplysninger eller utelatt sentrale opplysninger i de påklagede sakene. Og at sakene vi har løftet fram var riktige å omtale. Som PFU sier er de helt i kjernen av det journalistiske samfunnsoppdraget. Det er vi tilfreds med.
Vil dere fortsette å grave i slike saker?
– Adresseavisen vil alltid ha kritiske øyne på de viktige prosessene som skjer i byen, når det byutvikling eller andre ting. Så det er klart at det arbeidet fortsetter, absolutt sier Kirsti Husby.
Kritikk fra Stray Spetalen og Adressa tok ut kritikk mot seg selv i leserinnlegg
Øystein Stray Spetalen kritiserte dere i begge sakene for at dere ikke hadde dekket mer rundt politikerne. Blant annet hvem som hadde ansvaret for å melde videre fra gruppemøtet i AP i forhold til Rune Olsø sin opsjonsavtale på Være. Spetalen stilte spørsmål om det var gruppeleder, Ordføreren eller Olsø. Hvorfor har dere ikke gjort det?
– Jeg tror nok vi har stilt politikerne mer til veggs enn hva Stray Spetalen uttalte i det møtet. Så det ble jeg litt overrasket over. Vi har jobbet med den siden også, men PFU har jo kun innsyn i de sakene som er klaget inn og ikke hele sakskomplekset, sier Kirsti Husby.
PFU mente at det var lite raust å ta ut kritikk mot en av deres journalister i et leserinnlegg. Bør ikke Adressa la kritikk mot dere selv komme på trykk?
– Jo, jeg tenker at vi absolutt både skal tåle kritikk, og la kritikk av oss komme fram i spaltene. Men vi har også et krav om at den kritikken som kommer er faktabasert. Og der er det sånn at vi også redigerer våre egne produkter. Vi skal absolutt være åpen for å bli kritisert, men vi skal heller ikke trykke ting som blir feil.
Blir ikke det litt som bukken og havresekken? Dere har jo mulighet til å kunne svare opp den påstanden for eksempel om dere mener den er feil, i en kommentar eller i et leserinnlegg.
– Vi registrere det PFU sier her, og vi må ta en diskusjon om det kunne vært en bedre måte å løse akkurat denne her konkrete situasjonen på. Det må vi alltid gjøre sier Husby.
– Journalistikken Adresseavisen har gjort er viktig
Kirsti Husby sier til slutt at hun først og fremst mener det er viktig at Adresseavisen tar kritikken til etterretning, og at de også tar til seg det andre som ble sagt i PFU.
– At den journalistikken Adresseavisen har gjort er viktig, og at vi nå ser framover avslutter Kirsti Husby, sjefredaktør i Adresseavisen.
