Har økt i Trondheim kommune de siste tre årene. Hva skjer med ledere som tillater dette? Synes kommunen lovbrudd er akseptabelt? Les intervju med organisasjonsdirektør Elin Solbu
Nidarosa har tidligere skrevet om at det var 2176 brudd på arbeidsmiljøloven (AML) i Trondheim kommune i 2019. Disse skjedde i turnusbaserte tjenester innenfor helse og omsorg. Etter at Nidarosa gjorde Arbeidstilsynet kjent med saken så har de begynt å se på den. Det er enda ikke klart om det blir tilsyn eller andre reaksjoner. I dag kan Nidarosa avsløre at antall lovbrudd har steget hvert år siden 2016, og med totalt 28 %.
Lovbrudd økt med 28 % siden 2016
Organisasjonsdirektør Elin Rognes Solbu i Trondheim kommune er ansvarlig direktør i saken. På spørsmål fra Nidarosa oversendte hun tall som viste utviklingen siden 2016. De viser at antall brudd på arbeidsmiljøloven er økt hvert år til 2019 og med 28 % i perioden. Men siden det er blitt flere vakter hvert år har bruddprosenten ligget stabilt, i følge Rognes Solbu.
Greit med over 2000 lovbrudd?
Nidarosa har intervjuet organisasjonsdirektør Elin Rognes Solbu om økningen i antall lovbrudd på arbeidsmiljøloven og andre deler av saken.
– Når du la fram saken for politikerne i formannskapet så viste du til at helseforetakene og Oslo kommune hadde langt flere brudd på arbeidsmiljøloven enn Trondheim. Så det at andre er verre gjør det greit at Trondheim kommune har over 2000 lovbrudd?
– Nei, det gjør det ikke. Men det viser hvor krevende dette er. Men jeg fikk et spørsmål fra en politiker om hvorvidt det her er mye eller lite i nasjonal sammenheng, og da kunne jeg vise til at helseministeren mener at 2 % brudd er lite. For det er mange grunner til at det kan oppstå brudd, men vi jobber knallhardt hver dag for å redusere antall brudd, sier organisasjonsdirektør Elin Rognes Solbu .
– Men du sendte meg statistikk som viser at lovbruddene har gått opp siden 2016. Det er flere vakter, men det er blitt flere brudd siden 2016. Viser ikke det at dere jobber for dårlig med å redusere antall lovbrudd?
– Når antallet vakter øker og antallet brudd øker, så er jo prosenten omtrent den samme. Det var 173 000 flere vakter i 2019 enn i 2018, og begge årene var det brudd på arbeidstidsbestemmelsene i 0,2% av totalt antall vakter. Så jeg vil si at situasjonen har vært stabil siden 2016.
– Men dere har fortsatt over 2000 brudd på en lov
– Ja, på arbeidstidsbestemmelser i loven.
– Hvilket signal sender du og kommunen ut til de ansatte og befolkningen når det virker som om over 2000 lovbrudd i året er akseptabelt?
– Jeg sa ikke at det er akseptabelt, men at vi jobber hardt for å redusere antall brudd. Det kan være grunner til at det kan være krevende å gå fra vakter. Det kan være kompetanse som trengs, og andre grunner til at dette kan være krevende, sier Rognes Solbu.
Les også: Trondheim kommune: 2176 brudd på arbeidsmiljøloven i 2019
Hatt ni år på å ordne opp
– Det har jo vært krevende siden dette kom opp i 2010. Det er ni år dere nå har hatt på å få ordnet opp. Hvorfor har dere ikke null toleranse for lovbrudd i kommunen?
– Vi har av og til dilemmaer. På den ene siden kan du si at hvis du har jobbet overtid etter vakt, totalt 16 timer, så kan du gå hjem på øyeblikket. Eller hvis det viser seg at det skjer noe kritisk så kan du være der et kvarter til det er kommet en ny en. Da får du få et lovbrudd, men samtidig ivaretar du pasientens sikkerhet i det øyeblikket. Det kan oppstå mange akutte situasjoner på helsesiden.
– Men hvis man har bedre bemanning så ville vel det kanskje kunne vært løst ved at andre kunne tatt den oppgaven for den som har vært på jobb 16 timer? Ville ikke det kunne løst det?
– Det kan hende at hvis det hadde vært mange flere på jobb så. Men vi løser de oppgavene vi har innenfor de rammene vi har, sier organisasjonsdirektør Elin Rognes Solbu.
Formannskapet riktig informert?
– Du sa også i formannskapet at det hadde vært noen spørsmål om 31 timer jobbing, og at det handlet ikke om at folk har jobbet 31 timer sammenhengende. Men at det ikke har vært tilstrekkelig hviletid mellom vakt 1 og vakt 2. Derfor får de et brudd på det. Er dette korrekt?
– Ja, det er riktig.
– Men det er jo tillatt å jobbe 16 timer sammenhengende. Det vil si først vakt 1, så overtid, vakt 2. Er det derfor ikke slik at disse lovbruddene viser at de ikke har fått nok hviletid etter 16 timer. Det vil si mellom vakt 2 og 3, og eventuelt mellom vakt 3 og 4.
– Jo, det er sånn at det kreves 14 timer hviletid etter ei vakt på 16 timer. Hvis den ansatte kommer på jobb før det blir det brudd. Så hvis du kommer på jobb etter 13 timer blir det brudd.
– Eller du kommer på jobb etter 8 timer, som kanskje er det mest vanlige?
– Det kommer ikke fram av rapporten, men det som er poenget her er at du har jobbet 16 timer, og så kommer du tilbake til jobb før det er gått 14 timer.
– Du sa at det var mellom vakt 1 og 2. Mens det her blir mellom vakt 2 og 3 og eventuelt 3 og 4. Har du feilinformert politikerne om dette?
– Det vet jeg ikke at jeg har gjort. Hvis det var uklarhet ville de sikkert stilt oppfølgingsspørsmål, sier organisasjonsdirektør Elin Rognes Solbu.
– Ja, hvis de har satt seg inn i rapporten
– Ja
Jobbet 11 søndager på rad
– Noen jobbet 11 søndager på rad. Du sammenlignet det med å jobbe like mange lørdager på rad, og at dette er lov. Er det ikke forskjell på å jobbe lørdager og søndager?
– Jo, loven sier at man ikke skal jobbe mer enn tre søndager på rad, men arbeidsmiljøloven er der for å verne den ansatte. Det vi ser er at mange av de som har jobbet flere søndager på rad er vikarer og studenter. Sånn at på den ene siden er det helt klart et lovbrudd da man ikke skal jobbe mer enn tre søndager på rad. Men så kan det å jobbe 11 søndager på rad ikke nødvendigvis være en stor belastning for den personens helse. Hvis du bare jobber søndager for eksempel.
Men det er vel forskjell på søndager og lørdager?
– Det er klart at det er det. Men spørsmålet gikk på det som er helseskadelig for den ansatte, sier Rognes Solbu.
– Og lovbrudd
– Vi ønsker ikke at de skal jobbe 11 søndager på rad. Som du ser i saksframlegget understrekes det at det er grunn til fortsatt å ha oppmerksomheten på organisering av tjenestene for å unngå brudd på antall søndager på rad.
Konsekvenser for lederne?
Men vi ser jo at flere har gjort det flere ganger. Hva skjer med de lederne som tillater at dette skjer. Får de en korreks?
– Vi jobber som sagt nøye med å rapportere og lage turnuser som gjør at det ikke skjer.
– Men hva skjer lederne som tillater at enkelte jobber 11 søndager på rad flere ganger?
– Vi ettergår alltid bruddene og årsaken til bruddene og det er veldig mange årsaker til brudd som skyldes at de står i dilemmaer med å velge mellom pest og kolera.
– Men får det noen konsekvenser for ledere om de gjentatte ganger bryter arbeidsmiljøloven og at de ikke virker å bry seg så mye om den?
– Vi følger opp ledere på alle områder.
– Men lovbrudd burde kanskje stå i en særstilling i forhold til andre brudd eller uheldige ting?
– Vi gjennomgår alle lovbestemmelser og gir sanksjoner eller kommentarer etter hvordan vi får forklart det som skjer. Vi går inn i alle saker generelt, reaksjon kan jeg ikke si til deg, sier organisasjonsdirektør Elin Rognes Solbu.
Ikke oversikt om lovbrudd i andre enheter
– Lovbruddene var bare på tjenesteområdet turnustjenester på helse og velferd. Har Trondheim kommune brutt arbeidsmiljøloven i andre deler av sin virksomhet i 2019?
– Det rapporten her handler om er brudd på arbeidstidsbestemmelsene innen helse og velferd. Jeg har ikke oversikt om det skal være noen slike brudd på andre områder. Det kan det være at den enkelte leder har, det håndteres på våre 210 enheter.
– Så det er ikke en samlet rapportering på resten av tjenesteområdene?
– Nei
Oppdaget og sendte over lovbrudd til Arbeidstilsynet tidligere
– Arbeidstilsynet ser på lovbruddene nå etter at Nidarosa satte fokus på saken. Hva tenker du om det?
– Det er helt fint. Det var vi selv som oppdaget disse arbeidsmiljøbruddene i 2010 og sendte de over til Arbeidstilsynet den gangen. Da var Arbeidstilsynet helt ukjent med det antall brudd som var innen helse og velferd i hele landet, og satte i gang et stort arbeid basert på det vi selvrapporterte. Det synes vi er helt utmerket. Vi har et godt samarbeid med Arbeidstilsynet, sier organisasjonsdirektør Elin Rognes Solbu.
– Da ble dere anmeldt til politiet av Arbeidstilsynet året etter. Hva ble konklusjonen fra politiet på det?
– Vi har en revisjonsrapport som ble lagt fram i bystyret, der står alt.
– Men politiet, hva gjorde de med saken, ble den henlagt?
– Vi fikk en bot den gangen. Det står i rapporten, jeg kan sende den til deg. Det er en ganske grundig kommunerevisjons-rapport som også ble behandlet i bystyret.
Boten Trondheim kommune fikk for de over 26 100 lovbruddene i 2010, og over 15 500 i 2011, var på 200 000 kr (link adressa.no).
