Ordfører Ottervik fikk to e-poster fra Rune Olsø der han meldte seg inhabil i Grønn Strek. Hun sendte de ikke videre for vurdering. Jusekspert Jan Fridthjof Bernt sier hun var pliktig til det etter bystyrets reglement. Ordføreren regnet
e-postene som partiinterne

Nidarosa har tidligere avslørt at Kommunerevisjonen skjulte at ordfører Rita Ottervik fikk en epost i mai 2015 der den tidligere AP-toppen Rune Olsø meldte seg inhabil i Grønn Strek-saken. Dette var over ni måneder før saken ble avgjort i bystyret. Hun fikk en ny e-post om det samme fra Olsø i januar 2016. Han meldte seg inhabil både internt i AP og eksternt i begge.

Rita Ottervik
Ordfører Rita Ottervik (AP). Foto: Trondheim kommune
I samme sak avslørte Nidarosa at Ottervik ikke sendte e-postene videre til bystyresekretariatet for å få de registrert og vurdert. Ottervik hadde heller ikke journalført e-postene og hun hadde slettet de. Hun mente hun kunne gjøre det siden hun regnet de som partiinterne.

Ottervik ville ikke svare
I bystyrets reglement står det: » Bystyrerepresentantene skal i god tid før bystyremøtet si ifra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Erklæringer om inhabilitet eller spørsmål i den forbindelse skal gjøres til ordfører/bystyresekretariat.»

I lys av dette stilte Nidarosa ordføreren spørsmål om hun ikke var pliktig til å bringe informasjonen om Olsø sin inhabilitet til bystyresekretariatet slik at den ble registrert. Også for at de andre partiene og media kunne få informasjon om inhabiliteten ved forespørsel.

Ordfører Rita Ottervik svarte ikke på spørsmålene på tross av flere oppfordringer.

– Hun skal la kommunens administrasjon vurdere inhabiliteten
Nidarosa tok i etterkant kontakt med Professor Jan Fridthjof Bernt, ekspert på forvaltningsrett og kommunal rett ved Universitetet i Bergen. Han er regnet som en av Norges fremste eksperter på disse områdene. Han ble forelagt saken og e-postene.

Jan Fridthjof Bernt, Professor emeritus ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen.

– Ordføreren sendte ikke Olsø sin inhabilitet og hans eposter videre til bystyresekretariatet for registrering og vurdering. Burde hun ikke gjort det i lys av bystyrets reglement?

– Ordføreren har her en rolle i forhold til erklæringer om inhabilitet. Når hun får en erklæring om inhabilitet, skal hun la kommunens administrasjon vurdere inhabiliteten, slik at dette er avklart før saken tas til behandling. Dette gjelder også der den folkevalgte melder at han av den grunn ikke kommer til å delta under behandlingen av saken.

– Hvis han ikke er inhabil, har han som utgangspunkt plikt til å møte, men i så fall vil han etter Kommuneloven § 40 nr. 4 kunne søke kommunestyret om å bli fritatt fra å delta ved behandlingen av denne saken selv om han ikke er inhabil. Uansett vil det være ønskelig å få en avklaring av dette spørsmålet, både av hensyn til senere behandling av saken, og som signal til partigruppen. Noen alvorlig feil fra ordførers side at hun ikke gikk videre med saken, var det neppe, men hun skulle klart nok registrert og fått journalført henvendelsen, skrev Jan Fridtjof Bernt.

– Klart nok et spørsmål om etikk og forsvarlig politisk lederskap
Nidarosa ga jusprofessor Bernt mer opplysninger om saken i forhold til det siste han skrev: «Noen alvorlig feil fra ordførers side at hun ikke gikk videre med saken, var det neppe, men hun skulle klart nok registrert og fått journalført henvendelsen».

Han svarte:
– Dette er en vanskelig sak å gi presise kommentarer til, i og med at det synes å være uenighet om de faktiske forhold. Slik jeg har oppfattet det så langt, ser det ut som man i hovedsak har unngått vesentlige feil i selve den kommunale saksbehandlingen, med unntak for unnlatelse av å journalføre e­-post til ordfører om dette.

– Det som vel er et tema, er om ordfører har forsømt seg ved å ikke ta skritt for å hindre at Olsø – direkte eller indirekte – har kunnet påvirke beslutningsprosessen i partiet. Det er jo dels et spørsmål om hva hun visste, og dels om hva hun burde undersøkt nærmere. Dette er i alle fall et spørsmål som ikke reguleres av Forvaltningsloven, den gjelder ikke for partigruppene, men klart nok et spørsmål om etikk og forsvarlig politisk lederskap. Men dette har jeg ikke grunnlag for å vurdere.

Ordføreren vil ikke svare på spørsmål på nytt
Nidarosa sendte svarene fra Jan Fridthjof Bernt til ordfører Rita Ottervik i april. Hun ble stilt tre spørsmål i saken. Hun ville ikke kommentere de. Svaret hun sendte gjennom sin rådgiver var:

– Ordføreren svarte grundig på alle spørsmål fra Kontrollkomiteens medlemmer i høringen om Grønn strek. Ut over dette har hun ingen ytterligere kommentar og avventer Kontrollkomiteens konklusjon.

Ordføreren vet at hun ikke fikk spørsmål om e-postene og sine plikter rundt de i høringen. Det ble heller ikke tatt opp i kontrollkomiteens konklusjon som kom i etterkant. Ordføreren vil altså ikke svare på spørsmålene rundt dette.

Har brutt bystyrets reglement?
Her er spørsmålene som ordføreren fikk:

– Den første e-posten der Rune Olsø meldte seg inhabil kom over ni måneder før Grønn Strek-saken ble avgjort i bystyret. Du fikk også en senere e-post fra Olsø om det samme. Du var pliktig til å melde disse e-postene videre til administrasjonen for vurdering og registrering. Hvorfor gjorde du ikke det?

– Ved at e-postene ikke ble sendt videre, og dermed ikke vurdert av administrasjonen fikk verken de andre partiene, media eller andre tilgang til denne informasjonen. Du har heller ikke fortalt om de i etterkant. Var det for å beskytte Rune Olsø og deg selv du ikke sendte disse to e-postene videre, og heller ikke har gått ut med de i etterkant?

– Ut fra det Jusprofessor Bernt sier har du med stor sannsynlighet brutt Bystyrets reglement i denne saken. Er du enig i det?

Les også:
Burde tatt opp om Waage skulle forhandle om Grønn Strek på Være

AP-toppene Geir Waage og Rune Olsø feilinformerte om Olsøs inhabilitet når Være-avtalen ble avslørt

Kommunerevisjonen skjulte at ordfører Rita Ottervik og mange i AP fikk sentral inhabilitets-epost fra Olsø

Nidarosa informerer:
Journalist og redaktør i Nidarosa Snorre Vikdal var vitne i Kystad-saken i april 2017. Dette var mens han var folkevalgt, og før han startet nettavisen Nidarosa i august 2017. Kystad-saken ble henlagt etter bevisets stilling i februar 2018. Før det var det en annen journalist i Nidarosa som dekket saken. Da media i Trondheim ikke har fulgt opp saken godt nok vil Nidarosa nå trykke en del saker rundt komplekset som er viktige å belyse. Dette er i tråd med Vær Varsom plakatens § 1.4.Les mer om grunnene til at Nidarosa velger å publisere disse sakene, og om Snorre Vikdals objektivitet i Kystad-saken her.

 

 

 

Forrige artikkelKastbrekka: Ga feilinformasjon for å få omregulert til boliger
Neste artikkelOrdfører Ottervik har brutt arkivforskiften. Sentral Olsø-epost ble ikke journalført og slettet