Selvtekt sier Naturvernforbundet om hogsten. Er i den klart viktigste økologiske korridoren til Bymarka. Storeier Øyvind Antonsen vil bygge minst 500 boliger her.
I starten av mai 2019 sendte Naturvernforbundet i Trondheim ut en pressemelding:
«Kjent gråtrostkoloni i Skjetleinskogen besøkt. Hekkeområdet i all hovedsak hogd. Anslagsvis 40 individer framviste adferd som kunne tolkes som leiting etter reirplasser i en skog som ikke lenger finnes.»
Pressemeldingen fortsetter med andre fuglearter de ser og hører, spor av dyr og verdifull natur som de fant ved befaringen.
På tirsdag kommer reguleringssaken opp i bygningsrådet. I planene for Skjetleinskogen foreslås det å bygge minst 500 boliger. Politikerne bestemmer om saken er klar til å sendes på offentlig ettersyn og høring.
– Dette er selvtekt
Leder i Naturvernforbundet i Trondheim, Gaute Rolv Dahl, reagerer fortsatt sterkt på hogsten.
– Dette er selvtekt av utbyggeren som ønsker størst mulig boligareal og å ta minst mulig naturhensyn. Jeg reagerer sterkt på at utbyggeren svært raskt etter å ha overtatt eiendommen snauhogger hele Skjetleinskogen uten å innfri skogbransjens beskjedne miljøstandarder. Dette på tross av at det er svært godt kjent at den er en viktig del av den klart best fungerende økologiske korridoren til Bymarka. I tilknytning til Skjetleinskogen er det også registrert over 100 fuglearter, og flere av dem er rødlistede, sier Rolv Dahl.
– Hogsten avdekket et særpreget ravinelandskap med naturverdier og grunnforhold som Naturvernforbundet frykter har vært lite kjent og undersøkt i forkant av arealplanvedtaket. En ansvarsbevisst utbygger ville bevart de viktigste delene av skogen og gitt allmennheten, og framtidige beboere, tilgang til verdifull skogsnatur med et rikt fugleliv. Den vanskelig byggbare ravinedalen kunne for eksempel blitt ryggraden i et grøntdrag gjennom bebyggelsen. Det er fortsatt mulig å få dette til, gjennom langsiktig restaurering av naturen. Det vil være i tråd med forutsetningen om at «deler av grøntdraget ivaretas ved utbygging». Det var tilsynelatende betryggende. Men framstår nå som tomme ord, sier Gaute Rolv Dahl oppgitt til Trondhjemsavisa.
Vil ikke svare på spørsmål
Det er Skjetleinskogen AS som kjøpte eiendommen i starten av 2019 og er ansvarlig for hogsten. I selskapet eier bynesingen Øyvind Antonsen 90 % av aksjene og er styreleder. Aksjene eies gjennom hans heleide selskap Lord Eiendom AS. På deres hjemmeside står det at selskapet har omtrent 100 hel- og deleide datterselskaper.
Gjennom sin eiendomsportefølje og utviklingen av disse gjennom flere tiår har Øyvind Antonsen blitt en velstående mann og multimillionær. Den siste offentlig tilgjengelige likning fra 2019 viser at han har en skattbar formue på nesten 312 millioner kr.
Trondhjemsavisa ringte Øyvind Antonsen om hogsten av Skjetleinskogen. Men han ville ikke svare på spørsmål og henviste til daglig leder i selskapet. Da det ble påpekt at han hadde et ansvar som styreleder og storeier i prosjektet henviste han på nytt til daglig leder. Daglig leder Morten Opøyen ble så ringt opp. Han tok ikke telefonen. Trondhjemsavisa sendte derfor i etterkant en SMS om at det var henvist til han av Øyvind Antonsen. Svaret på SMS var at de ikke hadde noen kommentarer før saken behandles.
Spørsmålene ble derfor sendt til Øyvind Antonsen og daglig leder på e-post. Dette var det ene spørsmålet de fikk:
– Naturvernforbundet i Trondheim sier hogsten deres er selvtekt. De mener dere gjorde det for å få fortsette reguleringen og få lov til å bygge mest mulig uten å ta hensyn til naturverdiene. Hva vil dere svare Naturvernforbundet?
Verken dette eller de andre spørsmålene er besvart.
Den viktigste økologiske korridoren til Bymarka
Skjetleinskogen ved Kattem er en del av Leinstrandkorridoren. Den klart viktigste økologiske korridoren til Bymarka i Trondhiem.
I tillegg til å være en viktig forflytningsvei for dyr og fugler lever andre arter i selve korridoren. På grunn av at den er så viktig for naturmangfoldet i Trondheim har den fått nasjonal viltverdi A i de viktigste delene. Der inngår også Skjetleinskogen.
I tilknytning til Skjetleinskogen var det registrert mange dyrearter og hele 101 fuglearter. Mange av fugleartene er rødlistede. Blant annet vipe som som er en sterkt truet art. Vaktel, tyrkerdue og gulspurv er noen av de andre fugleartene som er nært truet og som også var registrert i skogen.
Naturvernforbundet sier de stiller spørsmålstegn til hvordan et så viktig naturområde ble åpnet for bebyggelse så raskt og med så beskjeden utredning og innbyggerinvolvering.
Dette er hva som skjedde.
Skjetleinskogen omreguleres
Omreguleringen startet i bygningsrådet i 2012 da rådmannen (nå kommunedirektør, journ. anm.) la fram forslag til ny arealplan for Trondheim. I forslaget var det areal til 60 000 nye boliger. Rådmannen mente det var mer enn nok boliger for mange tiår framover. Skjetleinskogen og mye matjord ble foreslått å bli spart og ikke bli brukt til utbyggingsformål. Men det politiske flertallet var uenig. De mente byen trengte mer boligareal enn rådmannen foreslo.
Det var den daværende AP-toppen Geir Waage som i møtet la fram et forslag på vegne av AP, SV og KRF. I det ville de ha mange flere områder vurdert og lagt ut på høring. Blant de foreslåtte ekstraområdene var Kastbrekka, landbruksområdene Overvik, Øvre Rotvoll og Skjetleinskogen. Dette ble enstemmig vedtatt i møtet. Til slutt ble alle de nevnte områder omregulert fra LNFR til bolig i 2013 og 2014. Skjetleinskogen ble i tillegg til bolig regulert til hensynssone bevaring naturmiljø, viltkorridor.
I etterkant av omreguleringene har flere avsløringer gjort at Kastbrekka og halve Overvik har blitt tilbakeregulert. Mens Øvre Rotvoll foreløpig kun har fått klarsignal til å begynne boligbygging på deler av området.
Fra 284 boliger til minst 500 boliger nå
I saksframlegget til bygningsrådet på tirsdag for Skjetleinskogen kommer det fram at eierne ønsker å bygge minst 500 boliger. Byutviklingsdirektør Einar Aasved Hansen skriver i saksframlegget at dette er akseptabelt.
Dette er nesten dobbelt så mange boliger som rådmannens la opp til i sitt saksframlegg i januar 2013 etter at han i utgangspunktet ikke ønsket boliger her. Da ble det beregnet et boligpotensial på 284 boliger i Skjetleinskogen.
Kjøper og hogger
Det var fylkeskommunen som eide eiendommen Skjetleinskogen. De la den ut for salg i starten av 2017. Da var prisantydningen 70 millioner kroner. Det tok tid å finne en kjøper og eiendommen ble først registrert solgt i februar 2019. Kjøper var Skjetleinskogen AS med en pris på 55 millioner kroner.
Måneden etter at kjøpet blir registrert i grunnboken får selskapet med storeier Øyvind Antonsen skogen hogget.
MDG stilte spørsmål
Ryktet om mulig hogst hadde nådd MDG ved Ola Lund Renolen. Han stilte spørsmål om dette i formannskapet i mars 2019:
– Det hevdes nå at skogen i området vil bli hogd ned før reguleringsplan kommer til behandling, noe som vil foregripe bystyrets og rådmannens behandling av området. Er det mulig for kommunen å gripe inn for å få hogsten utsatt?
Det var byutviklingsdirektør Einar Aasved som svarte på spørsmålet. Svaret var blant annet:
– Skogeier har i utgangspunktet rett til å hogge i egen skog. Hvis han skal selge til en oppkjøper, må tømmeret være sertifisert etter Norsk skogstandard. Det er en miljøsertifisering som skal ivareta spesielt viktig biologisk mangfold. Rådmannen kjenner ikke til om det er gjort Miljøregistrering på denne eiendommen, etter at den ble solgt.
Trondhjemsavisa har stilt spørsmål til Skjetleinskogen AS om dette:
– Norsk skogstandard er en miljøsertifisering som skal ivareta spesielt viktig biologisk mangfold ved salg av tømmer. Fikk dere utført en slik før dere hugget ned skogen? Er det i så fall mulig å få den tilsendt?
Spørsmålet er ikke besvart.
Kartla naturmangfoldet 6 måneder etter hogsten
Når et større område skal detaljreguleres må utbyggeren kartlegge naturverdiene før saken kan legges fram. På Skjetleinskogen ble kartleggingen av naturmangfoldet foretatt av Sweco etter en feltbefaring 17. september 2019. Dette var seks måneder etter at skogen ble hogget og mye av dyrelivet var borte.
I rapporten vises det til at at planområdet før hogsten hadde et høyt artsmangfold og tetthet av fugl, og verdi som funksjonsområde for mange fuglearter, inkludert rødlistede- og ansvarsarter. «Enkelte av artene er registrert som hekkende i området, og det er sannsynlig at flere av dem har hekket her. De fleste registreringene av fuglearter er gjort før planområdet ble hugd. Det forventes at bruken av området er betydelig endret og verdien for fugl redusert som følge av hogsten. Området forventes å fremdeles brukes i noen grad av mange arter, men nå i hovedsak til for eksempel næringssøk og rasting. Utbygging vil medføre at planområdet i stor grad reduserer sin funksjon som leveområde for mange fuglearter.»
Det vises også til at bruken av området forventes å være endret som følge av hogsten, blant annet på grunn av redusert skjul for mange arter sammenlignet med tidligere. I forhold til ravinen står det: » «Store deler av ravinen er hugd. Dette har påvirket og endret artsmangfold og funksjon av ravinen for fugl og annet vilt. Påvirkningen er imidlertid i hovedsak på økologi, og ikke på ravinen som landform.»
I forhold til Leinstrandkorridorens bredde vises det til at utbygging av området slik det er foreslått vil føre til en reduksjon av korridorens bredde på drøyt 350 m her. På det smaleste vil korridoren etter utbygging bli ca. 900 m bred (inkludert gul sone i kartet). Gjenstående sentrale del av korridoren (rød sone i kartet) blir ca. 550 m bred ved planområdet etter utbygging. Det konkluderes fra Sweco ut fra dette med at gjenstående del av Leinstrandkorridoren forventes å opprettholde sin funksjon og verdi som viltkorridor etter utbygging.
Som tiltak skriver Sweco at det bør etableres en vegetasjonsskjerm mot arealene med dyrket mark. En skjerming vurderes som spesielt viktig mot jordbruksområdet sør for eiendommen der de foreslår en ca. 30 meter bred viltskjerm med trær mot dyrka mark. Her var det mye skog før hogsten i 2019, men svært mye av den ble hogget.
– Bør som et minimum settes igjen som en buffer.
I svaret til MDG i mars 2019 svarte byutviklingsdirektør Einar Aasved Hansen at området har et spesielt rikt fugleliv. Dette er i nordlig del av eiendommen, som også bør forbli skog sett i lys av biologisk mangfold. Han svarte videre:
» Eiendommen er et svært viktig viltområde, med verdi A på viltkartet, og innenfor hensynssone økologisk korridor i KPA. Den sørvestlige delen er spesielt viktig og bør som et minimum settes igjen som en buffer.
Eier har vært i kontakt med kommunen angående økologisk korridor, men det har ikke vært noen formelle henvendelse.»
I planene som nå legges fram for bygningsrådet vises det til at det skal bli en 30 meter bred viltskjerm i den sørvestlige delen. Men der det var tett høy skog så har altså Skjetleinskogen AS fått hogget ned nesten all skogen. Nå er det kun noen få enkeltstående trær som står igjen. Øyvind Antonsen og Skjetleinskogen AS har fått spørsmål om dette:
– Kommunen skriver i et svar til formannskapet i mars 2019 at dere hadde vært i kontakt med kommunen angående den økologiske korridoren. De skriver også at den sørvestlige delen er spesielt viktig og at den bør som et minimum settes igjen som en buffer. Var det for å kunne bygge mest mulig, og mest mulig attraktivt før ny skog vokser opp, at dere hugget ned skogen i denne delen også?
Spørsmålet er ikke besvart.
