Senterparti-toppen sjekket ikke sin habilitet. Uheldig og kan svekke tilliten til de folkevalgte organene sier jusekspert
I mai i fjor kom et forslag om å utrede et fjorddeponi for rene masser i Trondhjemsfjorden opp i bystyret. Det kom fra en nesten enstemmig miljø- og næringskomite som viste til miljøutfordringene med massedeponier på land og at et område tidligere er avsatt midtfjords. I bystyret var motstanden større (se video fra saksbehandlingen nederst) og det ble en jevn avstemning der utredning ble vedtatt med 37 mot 30 stemmer.
Senterpartiets Ola Borten Moe, som også er 1. kandidat for partiet i Stortingsvalget i Sør-Trøndelag, var en av de som ba bystyret avvise en utredning (se video øverst). Men han sa ingenting om at han som største grunneier siden 2013 har vært pådriver for å få gjennom et stort omstridt massedeponi for rene masser på sin eiendom ved Hestsjøen i Trondheim. Dette ville kunne bli en direkte konkurrent til et eventuelt fjorddeponi.
På tross av dette hadde han heller ikke prøvet sin habilitet før møtet i bystyret.
Borten Moe vil ikke svare
Trondhjemsavisa har kontaktet Ola Borten Moe gjentatte ganger. Men han har verken svart på telefon, SMS eller på spørsmål han fikk sendt på e-post. Et av spørsmålene han fikk var hvor mye han ville kunne tjene som største grunneier for massedeponiplanene ved Hestsjøen om de blir godkjent. Det vil altså ikke Borten Moe svare på.
Da Trondhjemsavisa undersøkte prisene for å deponere masser i Trondheim året før fjorddeponisaken kom opp i bystyret så lå de på 55 kr til 75 kr per m3. Da massedeponiet ved Hestsjøen har søkt om å deponere 1,1 millioner m3 kan man anta med en viss usikkerhet at det vil kunne gi mellom 60- 82,5 millioner kr i inntekter. Fratrukket driftskostnader og kostnader til gang- og sykkelvei vil det kunne være verdt flere titalls millioner kroner. Hva som vil tilfalle Ola Borten Moe som største grunneier og pådriver vil han altså ikke svare på. Men mest sannsynlig kan det dreie seg om en betydelig inntekt.
Dette var noen av de andre spørsmålene Borten Moe fikk og som han heller ikke har svart på:
– I mai i fjor kom det opp en sak om utredning av fjorddeponi for rene masser i bystyret. Dette ville ha konkurrert direkte med dine deponiplaner. Hvorfor prøvet du ikke din habilitet eller meldte deg inhabil da saken kom opp?
– Er ikke dette brudd på både forvaltningsloven og kommunenes etiske retningslinjer som sier at: « Unngå konfliktsituasjon i forhold til inhabilitet. Vi unngår å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og egne interesser.» ?
– I stedet deltok du i bystyremøtet og ba bystyret avvise å utrede fjorddeponiet. Du informerte ikke om at du selv har deponiplaner som ville konkurrere med dette. Er ikke dette å føre mange i bystyret bak lyset, i strid med lovverket og enda et brudd de etiske retningslinjene?
Uheldig og kan svekke tilliten
Trondhjemsavisa har forelagt saken for Jan Fridthjof Bernt, professor ved Universitetet i Bergen, og en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett.
– Den rettslige problemstillingen er her etter Forvaltningsloven § 6 andre avsnitt om det foreligger «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Hvis det er slik at det må anses å være et klart konkurranseforhold mellom de to alternative plasseringene av deponi, og dette valget vil kunne få store økonomiske konsekvenser for Borten Moe, burde han klart nok bedt å få sin habilitet vurdert, og når ikke han gjør det, burde ordfører eller kommunedirektør sørget for å få en juridisk vurdering av forholdet, sier Bernt.
I forhold til om vedtaket om utredning av fjorddeponi må tas opp i bystyret igjen om Borten Moe blir erklært inhabil sier Jan Fridthjof Bernt til Trondhjemsavisa:
– Hvis et inhabilt medlem stemte mot det vedtaket som ble truffet, vil inhabiliteten normalt ikke få konsekvenser for gyldigheten av vedtaket. Men det gjenstår stadig at det var uheldig at man ikke sørget for å få avklart inhabilitetsspørsmålet før saken ble tatt opp til behandling. Det kan svekke tilliten til de folkevalgte organene hvis det skapes et inntrykk av at man ikke tar det så nøye med inhabilitet.
Ble erklært inhabil i Lerslia-saken
Fire måneder etter at fjorddeponi-saken var oppe i bystyret kom saken om massedeponi ved Lerslia opp i Areal – og samferdselskomiteen. Der sitter Ola Borten Moen som medlem. Bystyret hadde i et vedtak høsten 2019 bestemt at Borten Moes deponiplaner også skulle vurderes samtidig med Lerslia blant annet fordi de ligger i samme økologiske korridor til Bymarka.
Ola Borten Moe hadde ikke habilitetsvurdert seg før møtet. Trondhjemsavisa har spurt Ola Borten Moe om hvorfor han ikke gjorde det:
– Dine planer om massedeponi ble etter politisk vedtak også tatt inn i Lerslia-saken. Da den var oppe i areal-og samferdselskomiteen i midten av september i fjor prøvet du heller ikke din habilitet i forkant av møtet. Hvorfor gjorde du ikke det?
I komiteen ble det diskusjon rundt Borten Moes habilitet og de ba om en habilitetsvurdering før neste møte. I habilitetsvurderingen som ble gjort anbefalte kommuneadvokaten at Borten Moe ble erklært inhabil. Noe han ble i senere behandlinger av saken.
Trondhjemsavisa har i forrige uke bedt om innsyn i denne habilitetsvurderingen og kommunikasjonen rundt den. Vi har foreløpig ikke fått svar fra bystyresekretariatet.
Her kan du lese det som ble forelagt bystyret om habilitetsvurderingen ved siste behandling av Lerslia.
Video fra behandlingen av fjorddeponi-saken
Klikk her for å se video av hele bystyrebehandlingen av saken om fjorddeponi.
Les også:
Vil utrede fjorddeponi for rene masser
Skjulte råd om inhabilitet om Hestsjø-deponi
Okea brukte riksvåpenet ulovlig ved Ola Borten Moe
Trondhjemsavisa informerer:
Denne saken har vært jobbet med over lengre tid. Da vi som er journalister i avisen har vanlige jobber og jobber journalistisk på fritiden, har vi ikke rukket å sluttføre den før nå. Den er også tilbudt et riksmedium tidligere for å få den publisert før. Journalist Snorre Vikdal har tidligere vært leder for aksjonen «Nei til massedeponi ved Hestsjøen». Han trakk seg fra organisasjonen i 2017 da han gikk inn i mediebransjen. Han har skrevet om massedeponi-saken ved Hestsjøen i sin bok «Råtne Trondheim- maktmisbruk og kameraderi» i 2019.
