Rådmannen prøver for 7. gang å stoppe massedeponi midt i viltkorridoren til Bymarka

Massedeponiet på Lerslia ligger midt i viltkorridoren til Bymarka, Leinstrandkorridoren. Den har nasjonal viltverdi A. Foto: Fra skaspapirene Trondheim kommune

Vil kunne ødelegge viltkorridoren i 15 år og bryte Naturmangfoldloven. Politikerne har stemt ned Rådmannen ved alle behandlinger siden 2014.

Saken om det søkte massedeponiet Lerslia skal opp i Bygningsrådet på tirsdag. Rådmannen viser til at Leinstrandkorridoren, som har nasjonal viltverdi A, i anleggsfasen på 15 år vil få sterkt redusert verdi for vilt på vei til Bymarka. Og at den eventuelt vil tape verdien helt. Ravinedalen som ligger i området er rødlistet. Den og økosystemet i det vil forsvinne ved masseoppfyllingen skriver Rådmannen.

Rådmannen viser til at disse to konsekvensene vil bryte Naturmangfoldlovens § 4 og 5. Han viser også til at «føre var»- prinsippet bør gjelde i sitt nei til massedeponiet med rene masser.

Rådmannen gått mot deponiet sju ganger
Rådmannen har med sin siste innstilling gått i mot massedeponiet ved Lerslia sju ganger siden 2014. Han har hatt full støtte fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Trondheimsregionens administrasjon på å fraråde massedeponiet. Flertallet av politikerne i Trondheim har stemt mot de faglige rådene hver gang. Alle ganger er det Arbeiderpartiet som har stått bak forslaget om å la massedeponiet gå videre. De har blitt støttet hver gang av Høyre og Frp, og i siste behandling også av Senterpartiet.

LNF-område, andre massedeponier kan brukes

Leinstrandkorridoren. Rødt indikerer svært viktig viltområde med nasjonal viltverdi A. Gult viktig viltområde, og grønt er område med
viltinteresse. Det søkte massedeponiet ligger i sin helhet innenfor rødt område i sør (vist med svart sirkel).Foto: fra sakspapirene.

Rådmannen viser til at massedeponiet ikke er etter kommunens overordna planer. Området er i kommuneplanens arealdel 2012-24 (KPA) vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). I tillegg ligger planområdet innenfor hensynssone naturmiljø, viltkorridor. Viltkorridorene har bestemmelser som beskytter de mot tiltak som vil kunne svekke de.

Rådmannen viser til at etter at massedeponi-utredningen i Trondheimsregionen ble vedtatt i 2015, er flere av de tilrådde områdene blitt regulert og vedtatt. I Trondheim gjelder dette fire deponi-områder. Solberg og Røran som vedtas snart vil alene ha mulighet til å ta imot 2 millioner m³ masse. I tillegg kommer massedeponier i nabokommuner og regionen.

Vil komme foran ny viltovergang
Det bygges nå en viltovergang som er 80 meter bred i forbindelse med at man bygger ny E6 sør.

Denne viltovergangen er ment å forbedre Leinstrand-korridoren og koster 50-60 millioner kroner. Det skal legges til rette med vegetasjon inn mot viltovergangen for å gjøre korridoren attraktiv for viltet. Det søkte massedeponiet ved Lerslia vil komme rett foran viltovergangen og kunne svekke formålet med den i de 15 årene massedeponiet skal drives.

Kvikkleiresoner, 15 års drift
Hele planområdet ligger i tillegg innenfor to kvikkleiresoner registrert med høy
faregrad, meget alvorlig skadekonsekvens og risikoklasse 4 og 5.

De tre fasene til massedeponiet. Foto: fra sakspapirene

Rådmannen viser til at det er meget viktig at ingen midlertidige situasjoner under anleggsperioden påvirker stabiliteten negativt. Geoteknisk rapport til utbyggerne viser at tiltaket er gjennomførbart på visse vilkår.

Forslaget til massedeponi fra utbyggerne legger opp til en oppfylling av 2,5 millioner m³ masse over en anleggsperiode på 15 år. Oppfyllingen er planlagt i tre faser.

De sju gangene massedeponiet ved Lerslia har fått gå videre
Første gang Rådmannen gikk i mot deponiet ved Lerslia var i Bygningsrådet i juni 2014. Men alle partier utenom Venstre ville ha det vurdert. Så kom saken opp i Byutviklingskomiteen, Formannskapet, og Bystyret i september 2014. Rådmannen ville stoppe deponiet og verne viltkorridoren, men ble nedstemt. Så kom deponiet opp i Bystyret i mars 2015 etter at Trondheimsregionens administrasjon gikk i mot deponiet i IKAP-utredningen etter en grundig vurdering av Leinstrandkorridoren. (deponiet het da Storler). Rådmannen støttet dette, men ble nok en gang nedstemt av flertallet av partiene.

Siste gang hele deponiet var oppe var i Bygningsrådet i mars 2016. Da ønsket Venstre, KRF, SV og MDG i likhet Rådmannen å stoppe det, men ble stemt ned av flertallet fra AP, H, FRP og SP. Nå fraråder Rådmannen for sjuende gang massedeponiet ved Lerslia.

Les også: Skjulte råd om inhabilitet om Hestsjødeponi

Forrige artikkelMassedeponi ved Ringvålveien godkjent
Neste artikkelMassedeponi vil kunne bryte Granåsen-avtalen