Journalister nektes inn på Rådhuset hvis de ikke har avtale eller utenom de åpne politiske møtene. – Uakseptabelt, Rita Ottervik forstår ikke pressens rolle i et demokratisk samfunn, sier Høyres gruppeleder Ingrid Skjøtskift.
Ordfører Rita Ottervik (AP): – Handler om sikkerhet og dårlig lydisolering.
Åpent i Oslo kommune og på Stortinget
Ingrid Skjøtskift, gruppeleder for Høyre i bystyret, reagerer kraftig på at det har vært episoder der journalister ikke har sluppet inn på Rådhuset når de ikke har konkrete avtaler. Senest skjedde det med Adresseavisen i august.
– Dette er uakseptabelt, ordfører Rita Ottervik forstår ikke pressens rolle i et demokratisk samfunn, sier Høyres gruppeleder Ingrid Skjøtskift.
Skjøtskift viser til at dette står i sterk kontrast til praksis i andre kommuner, for eksempel Oslo. Og at det er strengere enn praksisen på Stortinget. Hun tok derfor opp saken i Formannskapet 22/8 med forslag om fire konkrete punkter for mer adgang for journalister (se lenger ned i saken).
Ordføreren: Behov for adgangskontroll, møterommene er dårlig lydisolerte
Ordfører Rita Ottervik fra Arbeiderpartiet viste i møtet til behovet for adgangskontroll og sikkerhet, blant annet brannsikkerheten i Rådhuset. Hun viste også til at møterommene er dårlig lydisolerte. Ordføreren sa at hun ville støtte initiativet til at pressen får mer adgang, men at det krevde utredning først.
Saken ble etter diskusjon utsatt til Formannskapet 5/9.
Nidarosa har villet intervjue Ordfører Rita Ottervik om saken i etterkant, men har ikke fått det. Men vi fikk svar på fire konkrete spørsmål vi sendte til Ordføreren, se nederst i saken.
Adresseavisen ble nektet adgang til Rådhuset 21/8
Kommentator Harry Tiller i Adresseavisen bekrefter at han med flere fra avisa ble nektet adgang til Rådhuset 21. august. Dette var samtidig som sentrum-venstre alliansen hadde møte om hvem som som skulle bli viseordfører etter MDGs Hilde Opuku. De hadde ikke avtale med noen politikere, men ville være tilstede på Rådhuset mens møtet pågikk.
Adresseavisen sendt på gangen
Under Kystad-saken ble Adresseavisen nektet å være tilstede på et gruppeledermøte om saken 21. mars. Journalist Frank Cadamarteri og fotografen fra Adresseavisen ble sendt på gangen. Dette var på tross av at møtet var et informasjonsmøte, og ingen vedtak skulle fattes.
NRK også nektet adgang til Rådhuset
Morten Karlsen som dekker mye av det politiske på Rådhuset for NRK bekrefter at han også en gang ble stoppet i resepsjonen på Rådhuset. Da hadde han ikke hadde avtale med noen, og det var ikke et åpent politisk møte han skulle på.
– Det var en gang for noen år siden. Men jeg er ikke så ofte på Rådhuset utenom de faste åpne politiske møtene sier Karlsen.
Adresseavisen: Makt utøves på mange måter, media må ha fri adgang
– Vi har vært vant til en praksis der det har vært fri adgang til Rådhuset sier nyhetsredaktør Erlend Hansen Juvik i Adresseavisen. Slik er det på Stortinget, og vi ser ingen grunn til at det ikke skulle være slik på Rådhuset i Trondheim.
– Rådhuset bør være et åpent hus for media. Vi skal rapportere om hva som skjer innenfor administrasjonen og den politiske virksomheten, og det handler om mer enn bare å fortelle om hva som skjer på et møte. Makt utøves på mange måter og på mange arenaer.
– Rådhuset i Trondheim er byens viktigste formelle maktarena. Da må det være sånn at media kan rapportere fritt og uhemmet. Og ihvertfall særlig i ei tid når folk flest ikke lenger har fri adgang til Rådhuset sier Hansen Juvik.
– Hemmelige møter bør man ikke ha på Rådhuset
– Vi må anerkjenne at det finnes møter der politiske samarbeidspartnere møtes uten at media er tilstede der de kan diskutere. Men det viktigste at det er gode og klare retningslinjer for hva som er åpne og lukkede møter sier Hansen Juvik.
– Og det er viktig at politikere og administrasjon praktiserer så mye åpenhet som mulig. Media må slippe inn på Rådhuset selv om møtet er lukket. Det er forskjell på om møtet er lukket og møtet er hemmelig. Hemmelige møter bør man ikke ha på Rådhuset, sier nyhetsredaktør Erlend Hansen Juvik i Adresseavisen.
Ingrid Skjøtskift (H): Fire punkter for mer åpenhet, saken ble utsatt
Ingrid Skjøtskift la fram fire punkter hun ville ha vedtatt i møtet i Formannskapet 22/8:
1. Formannskapet mener at rådhuset skal være mest mulig åpent for alle.
2. Journalister skal ha utstrakt adgang til rådhuset.
3. Praksisen med å nekte journalister som ikke har avtaler adgang, skal opphøre.
4. Det vurderes om det skal innføres en ordning med adgangskort for journalister, som også gir adgang til rådhuset når resepsjonen ikke er betjent
SVs Ottar Michalsen var enig i intensjonen, men ville flere løsninger på punkt 3 og 4. Ordfører Rita Ottervik (AP) mente punkt 3 måtte utredes videre pga det er for lydt på møterommene. Michelsen foreslo saken utsatt til neste Formannskap. Dette kunne Skjøtskift motvillig godta, og saken ble enstemmig utsatt til Formannskapsmøtet tirsdag 4/9.
Nidarosa har villet intervjue Ordfører Rita Ottervik om saken i etterkant, men har ikke fått det. Men vi fikk svar på fire konkrete spørsmål vi sendte til Ordfører Rita Ottervik:
1. Journalister fra Adressa og NRK har blitt nektet adgang til Rådhuset flere ganger. Sist skjedde det i forbindelse med at det var internt møte på Rådhuset i sentrum-venstre alliansen om bestemmelse av viseordfører 21/8. Hvem var det som bestemte at journalistene ikke fikk adgang til selve Rådhuset 21/8?
– Ved møter i politiske organer er det adgang for alle som ønsker å være tilskuere, så lenge møtet ikke lukkes med hjemmel i kommuneloven. Ut over dette må journalister og andre besøkende ha avtale med de det gjelder for å delta på møter eller være besøkende i Rådhuset.
2. I Formannskapet 22/8 argumenterte du for at man ikke kunne ha full adgang til Rådhuset da grupperommene er dårlig lydisolert og pga sikkerhet. Er det så dårlig lydisolert på møterommene på Rådhuset at man kan høre hva og hvem som sier noe om man står på gangen?
– Ja, rådhuset er et gammelt bygg og det er ikke gjort vesentlige oppgraderinger på mange år.
Utgjør journalister i Trondheim en sikkerhetsrisiko for politikerne eller andre på Rådhuset?
– Nei, men kommunen har ansvar for å ivareta alle ansatte og besøkendes sikkerhet f.eks i tilfelle brann eller andre alvorlige hendelser.
3. På gruppeledermøtet 21. mars i forbindelse med Kystad-saken fikk ikke journalist og fotograf fra Adresseavisen være tilstede. De måtte vente på gangen. Dette var et rent informasjonsmøte om status på saken. I Formannskapet sa du at politiske møter skal være åpne. Hvorfor fikk ikke journalist og fotograf fra Adressa være tilstede på dette møtet?
– Alle møter i valgte offentlige organer er åpne med mindre det er hjemmel i loven som krever lukking.Gruppeledermøte eller gruppemøter i de enkelte partier er det heller ikke krav om skal være åpent jfr loven. Derfor er det opp til det enkelte parti og møte til å bestemme dette.
4. Det har vært mange saker om manglende åpenhet i det siste. Er dette i tråd med kommunens slagord om å være «Åpen, kompetent og modig»?
– Jeg mener Trondheim kommune er en åpen kommune som jobber for å ha god kommunikasjon og gjennomsiktighet i det vi gjør. Kommunen fikk åpenhetsprisen for dette arbeidet i 2015. Det er likevel alltid viktig å se på forbedringer og tilrettelegginger som bidrar til både bedre informasjon og mer åpenhet. Dette jobber vi med, men har ingen grunn til å si noe annet enn at vi er langt mer åpen enn svært mange andre kommuner.
