Miljø- og næringskomiteen viser til miljøutfordringene med deponering på land. Dumpeområde er tidligere avsatt midtfjords

Det var Arne Bjørlykke fra Arbeiderpartiet som fremmet forslaget som ble enstemmig vedtatt i miljø- og næringskomiteen. I forslaget vises det til at Trondheim og nabokommunene har et stort behov for områder for deponering av rene masser, og at landdeponering kan medføre negative miljøkonsekvenser. Mens deponering i dypere deler midtfjords vil medføre at metaller ikke løses opp og massene sedimenteres på fjordbunnen.

Området som tidligere er avsatt som dumpeområde ligger midtfjords mot Frosta vel fire kilometer fra Ringvebukta. Forslaget skal opp i bystyret denne uken.

Oppdatering:  Forslaget vedtatt
Forslaget fra komiteen ble i bystyret 30/4 vedtatt sendt tilbake til komiteen. Saken ble så behandlet i bystyret 28/5. Der ble det vedtatt med 37 mot 30 stemmer at kommunedirektøren skal utrede fjorddeponiet under forutsetning at det gir minimalt med skade på natur og miljø.

I tillegg må natur- og miljøhensyn vektlegges mer enn pris. Utredningen skal også ses i sammenheng med Trøndelag Fylkeskommunes arbeid med en helhetlig, økologisk kartlegging av fjorden. Samt at det skal vurderes om deponimasser på forsvarlig vis kan brukes til å dekke til eksisterende forurensede masser og andre potensielle ‘miljøbomber’ i fjorden. (Se hele vedtaket nederst i saken).

Landdeponering kan frigjøre metaller
I det opprinnelige vedtaket fra komiteen vises det til at det er betydelige konsekvenser ved landdeponering og til at leirholdige masser kan bidra betydelig til tilførsel av slam i bekker og elver. Tilførsel av oksygen kan også frigjøre metaller som er knyttet til massene.

Det vises videre til alternativet med å deponere rene masser i dypere deler av fjorder.

» I disse bunnområdene er oksygeninnholdet lavt, noe som hindrer metaller å gå i løsning. Saltinnholdet i vannet i fjordene fører til at leirmineralene binder seg til hverandre og sedimenteres på bunnen. Et område midtfjords utenfor Ringve-bukta er i dag merket som dumpeområde. Miljø og næringskomiteen fremmer et komiteinitiativ i bystyret for å få utredet et fjorddeponi som alternativ eller supplement til landdeponering.”

Området som Miljø- og næringskomiteen ønsker å utrede som fjorddeponi for rene masser er tidligere avsatt som dumpeområde. Det ligger midtfjords mot Frosta. Foto: Skjermbilde fra Kartverket. Stedsnavn og område lagt med forsterket skrift av Nidarosa.

Mer gjenbruk og sirkulering
Aurora Meland Winger fra MDG fremmet og fikk også enstemmig vedtatt et tillegg om mer gjenbruk av masser. Samt at et fjorddeponi må gi minimalt med skade på natur og miljø.

Aurora Meland Winger fra MDG. Foto: Eline Hansen Næset

”Miljø- og næringskomiteen ber kommunedirektøren utrede hvordan Trondheim Kommune kan redusere mengden masser som behøver deponi. Samt se på hvordan vi kan utvikle byen med mye større bruk av gjenbruk, og sirkulering av ressursene. Det er en forutsetning for fjorddeponi at det er minimalt med skade på natur og miljø. I tillegg må natur- og miljøhensyn vektlegges mer enn pris.”

Vil ha klarere definisjon av rene masser
Aurora Meland Winger fra MDG sier til Nidarosa at hun må ta forbehold om at bystyregruppen til MDG vil støtte en utredning, men at hun synes det er greit å utrede et fjorddeponi for rene masser.

– Men det har veldig mye å si hva utredningen sier om påvirkning på natur og miljø. Og så vil jeg ha en klarere definisjon av rene masser.  

Nidarosa tok også kontakt med Arne Bjørlykke (AP) som fremmet forslaget om fjorddeponi i komiteen. Men han vil ikke uttale seg til Nidarosa. På oppfølgingsspørsmål på SMS om hvorfor, så har ikke Bjørlykke svart.

Omstridt ved Sandmoen og Hestsjøen

Nidarosa har tidligere skrevet om flere omstridte massedeponier som er søkt i Trondheim kommune. Ved Lerslia ved Sandmoen har kommunedirektøren ni ganger gått mot et massedeponi som ligger midt i Leinstrandkorridoren. Den er den klart mest velfungerende økologiske korridoren til Bymarka.

Ved Hestsjøen på overgangen fra korridoren til Bymarka har kommunedirektøren også ni ganger gått mot et annet søkt massedeponi. Det fikk ved siste fulle behandling i 2016 lov til å utredes videre av et politisk flertall etter at kommuneadvokatens råd om inhabilitet i forhold til Senterpartiets Marte Løvik ble holdt skjult i bygningsrådet.

Nye vurderinger i kommunen og Trondheimsregionen
I februar bestemte flertallet i bystyret at man skulle utsette behandlingen av Lerslia. Dette i påvente av en ny vurdering av Lerslia sammen med det søkte massedeponiet ved Hestsjøen og to andre massedeponier. Disse to er Leinan Øvre, der det søkes om massedeponi, og det vedtatte massedeponiet Solberg og Røran ved Ringvålveien. Vurderingene som skal gjøres er i forhold til naturverdier, viltkorridor, klima og deponibehov.

I tillegg jobber Trondheimsregionen med en ny oversikt og vurdering av alle søkte massedeponier i Trondheim og i nabokommuner som Melhus og Malvik. Det er uklart når sakene vil være klare for politisk behandling.

Vedtaket om fjorddeponi
Det var partiene Ap, SV, MDG, FrP, og KrF som stemte for å utrede et fjorddeponi. Flertallet var på 37 mot 30 stemmer. Her er hele vedtaket som ble vedtatt i bystyret 28/5:

» Trondheim og nabokommunene har et stort behov for steder for deponering av reine masser. Det er betydelige konsekvenser ved landdeponering og leirholdige masser kan bidra betydelige tilførsel av slam i bekker og elver. Tilførsel av oksygen kan også frigjøre metaller som er knyttet til massene. Et alternativ til landdeponering er deponering i dypere deler av fjorder. I disse bunnområdene er oksygeninnholdet lavt, noe som hindrer metaller å gå i løsning. Saltinnholdet i vannet i fjordene fører til at leirmineralene binder seg til hverandre og sedimenteres på bunnen. Et område midtfjords utenfor Ringve-bukta er i dag merket som dumpeområde. Miljø og næringskomiteen fremmer et komiteinitiativ i bystyret for å få utredet et fjorddeponi som alternativ eller supplement til landdeponering.

Bystyret ber kommunedirektøren utrede hvordan Trondheim Kommune kan redusere mengden masser som trenger deponi. Samt se på hvordan vi kan utvikle byen med mye større bruk av gjenbruk, og sirkulering av ressursene. Det er en forutsetning for fjorddeponi at det er minimalt med skade på natur og miljø. I tillegg må natur- og miljøhensyn vektlegges mer enn pris.

Utredningen må ses i sammenheng med Trøndelag Fylkeskommunes arbeid med en helhetlig, økologisk kartlegging av fjorden. Som en del av utredningen bør det vurderes om deponimasser på forsvarlig vis kan brukes til å dekke til eksisterende forurensede masser og andre potensielle ‘miljøbomber’ i fjorden.»

Trondhjemsavisa informerer:
Trondhjemsavisa byttet navn fra Nidarosa i slutten av september.

Snorre Vikdal, redaktør for Trondhjemsavisa og journalist for denne saken, har i sin bok «Råtne Trondheim» skrevet om massedeponi-planene ved Lerslia, Hestsjøen og Leinan Øvre.

1 kommentar

Comments are closed.