«Kvinner i teknikk og håndverk» er styrket etter at 40 deltok på konferanse fra omtrent hele landet, fredag. Arbeidsgiverne etterlyser finansiering for å styrke rekruttering.
Mens resten av samfunnet ser ut til å være likestilt eller kjønnsbalansert, henger gamle mønster igjen i håndverker-yrkene.
– Denne nettverks-konferansen her i Trondheim er bra for å få opp gløden og for å få opp aktivitet og økonomi, fastslår Liv Beate Eidem. Hun jobber mer eller mindre frivillig for nettverket «Kvinner i teknikk og håndverk.»
-Nettverkets møte er en suksess med gode tilbakemeldinger fra flere jente-nettverk i andre regioner. Flere har fått opp egne nettverk, selv om dette er første møte på sju år, sier Eidem som håper på flere gode samlinger.
-Viktig å møtes
-Vi trenger å møtes sånn for å få jenter til å finne trygghet i utdanningen. De trenger å få flere støttespillere i utdanningen. Ute på arbeidsplassene blir jenter bedre behandlet om man har et nettverk jenter rundt seg. Flere jenter gir bedre arbeidsmiljø for de nye jentene som kommer, sier hun som selv er elektriker.
– Jeg var med på et prosjekt med 66 prosent jenter som elektrikere. Det ble et null feil på dette anlegget.
Lett rekruttering
Det fastslås at flere av bransjene ønsker jenter inn. Når andelen jenter blir over 20 prosent går rekrutteringen av nye jenter av seg selv på arbeidsplasser og i utdanningen, forklarer Eidem.
-Se NTNU som har jobbet i 25 år med nok penger. Deres langsiktige arbeid funker fordi mange flere jenter går der nå enn før. Vi må få til en samfunnsdugnad til å finansiere jente-rekrutteringen, for jenter er etterspurt. Vi driver litt med det samme og prøver å få jenter til å velge utradisjonelt, sier hun.
Eidem forklarer at rekrutteringen går trådt når eksempelvis bare fire prosent av elektrikerne er jenter. Hun opplyser at «Kvinner i teknikk og håndverk» har bidratt til at andelen jenter i utradisjonellere skolevalg har økt med 37 prosent mellom 2010 og 2016.
Sentrale penger?
Arbeidsgiver-organisasjonen NELFO er del av NHO-systemet der Therese Mossing Eidsaune er regionsjef i Trøndelag, med 128 bedrifter som medlemmer.
– Jente-nettverkene fungerer og kompenserer for minoritets-faktoren som slår inn når man er få jenter i en bedrift. For å beholde jentene i bransjen er det viktig at de kan treffe hverandre og snakke om utfordringer og bli sterkere sammen. I arbeidsmiljø som er veldig dominert av menn, er det for eksempel ikke gitt hvordan de forholder seg til gravide kvinner. Rekruttering blir lettere med styrket jente-nettverk, sier Eidsaune, som også etterlyser spleiselag og nasjonal satsing.
